..ingen Kattunger….

“Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves”

Jeg har lenge ønsket å få oppleve kattunger og finne deres nye for alltid hjem… i fjor bestemte jeg meg for å ville forsøke, min første Ragdoll var da allerede to år og ikke hatt noen kull, jeg kunne sluppet henne ut og fått blandingskull… men, med tanke på hvor mange kattunger som det fødes og som ikke alltid får et hjem ønsket jeg ikke dette. Jeg ønsket et renraset kull, lite visste jeg da at dette skulle vise seg å ikke være så lett.

Først må man melde seg inn i en katteklubb, søke om stamnavn ellers får ikke kattungene en stamtavle (et verdifullt papir som sier at katten er nettopp den rasen, i mitt tilfelle: Ragdoll), og jeg burde gå på utstillinger, melde meg inn i Facebook grupper og bli kjent.

Først ble jeg møtt med negative holdninger, fra erfarende og uerfarende, spydige kommentarer og bedre vitende… så møtte jeg noen hyggelige mennesker og jeg forsøkte meg på utstillinger.

Men, min Ragdoll (Ella) var visst ikke i nærheten av rasestandarden og jeg fikk blikk som uttrykkte en forraktelse..  men, jeg var fast bestemt på at jeg virkelig ønsket dette. Min datter ønsket også dette, jeg ville så gjerne “bli med i klubben” om å kunne skape vakre sunne friske kattunger. Jeg ville gjøre alt riktig, jeg tok tester til flere tusen og betalte masse for å reise til utstillinger. …

…jeg hadde håpet at jeg skulle få oppleve kattunger i 2016 med mitt stamnavn som jeg fikk før sommeren det året…. men slik ble det ikke.. jeg fortsatte drømmen og optimismen… og i 2017 kjøpte jeg en kjempe vakker Ragdoll til: Nikki Amini. Jeg håpet at dette året kunne jeg få oppleve Ella som mor, for til tross for mange andres vurderinger i denne “verdenen”, er hun helt frisk, har nydelige øyne, slikemyk pels og en kjempe flott lengde få Ragdoll har – så jeg var bestemt på mye arbeid og baby-steps… men.. hun ble ikke gravid… og sommerkullet som jeg ventet ble ikke noe av…

Det er snart august nå.. over ett år siden jeg registrerte meg som oppdretter, og mange tusen kroner fattigere føler jeg bare tristhet og håpløshet… jeg vet ikke lenger…  lysten er blitt mindre…. og mulighetene virker innsnevret… Det koster mye; tid, engasjement og penger.

Likevel: Jeg har virkelig lyst, lysten er der (selv om den er litt svekket).. men…kanskje jeg aldri passet inn i “denne verdenen” ..

Kanskje min vakre Nikki får ett kull med vakre små som jeg kan selge til gode mennesker, jeg håper det…. men akkurat nå ser det vanskelig ut.
….

Comments

  1. Du må ikke gi opp. Den dagen kattungene kommer innser du hvorfor du orket dette. For det er så herlig med disse små. Å nye venner får man på veien når man selger kattungene. Ønsker det hell og lykke med oppdrettet ditt.

  2. Mette Djaba says:

    Al begyndelse er svær, og tålmodighed er en dyd – især for katteopdrættere. Vi lægger alle masser af planer, men må opgive mange af dem igen. Jeg husker selv, hvordan vi med vores første avlshun kørte mere end 300 km frem og tilbage ikke mindre end 3 gange, før det endelig lykkedes at få hende parret. Det skal nok lykkes dig at opleve killinger, og det vil være alle anstrengelserne, pengene og de gode og dårlige erfaringer med katteverdenen værd. Held og lykke

    1. KristineMargrethe says:

      Takk for kjempe fine ord. Det varmer ❤️

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *